Tanken om å få til en fullverdig havn på Tonnes, ble fremsatt allerede i 1930-årene, uten at det skjedde så mye i denne første tiden. Områdets geografi har fra naturens side, dannet en liten bukt på stedet, hvor en i eldre tider hadde hatt naust og båter. Denne lille bukta var derfor et godt valg da det innen bygda ble diskutert om hvor det var mulighet for en tilfredsstillende havn. Tankene dreide seg snart om hvordan dette naturlige havneområde ville kunne sikres gjennom bygging av en skjermende molo. Det ville da forhindre vestaværet i å sende kraftige bølger inn i havneområdet, som dermed ville bli en fullgod havn. Dersom en i tillegg foretok noe oppmudring i den indre delen, ville det bli en meget godt tilrettelagt havn. Det skulle imidlertid gå mange år før båtfolket fikk oppleve en slik havn på fastlands-Lurøy.

 

 

Sommeren 1967 ble det avholdt flere befaringer i havneområdet. Det ble tidlig tatt kontakt med Havnevesenet, som foretok dybdemålinger og la enkle planer for de forbedringer de fant påkrevd for utvikling av en trygg havn på Tonnes. Havneplaner i flere alternativer ble utferdiget av Kystverket i 1968. Moloarbeidene ble nå lyst ut på anbud og Olav Iversen fikk tilslaget på uttak av vel 2140 m3 som skulle utlegges i molo. Arbeidene ble utført samme år, men ble delvis rasert ved stormskade kommende vinter. Reparasjonsarbeider ble påfølgende sommer utført av firma Leif Jørgensen, Tonnes. Foreningens første kontingent for året 1967 ble vedtatt å være kr 10.00. 

 

Året før hadde også båtfolket samlet seg til møte på ungdomshuset.  Denne søndagen 2. april 1967, var totalt 20 deltakere samlet her. Dette møtte resulterte i at det denne dagen ble stiftet ei Tonnes båtforening. Formål for foreningen skulle være å fremme interessen blant motorbåteiere og interesserte ved å skape et godt kameratskap og samhold om ivaretakelsen av foreningens eiendom, båtplasser m.v. Sentralt sto det å få utbygd havneområdet med nødvendig molo, felles fortøyning, opphalingsslip m.m.. Som medlemmer kunne alle opptas som har fylt 16 år og var villige til enhver tid å rette seg etter foreningens lover. Sverre Hansen, som var hovedgrunneier i havneområdet, ble valgt til foreningens første formann.

 

Utbedring og en mindre forlengelse av moloen ble så foretatt året 1971/72, først i en lengde av 60 meter (7.800 m3). Denne moloen ble senere utbedret for nesten kr 50 000,- på grunn av skade i 1975. Den ble da gitt en mindre forlengelse på 23 m ved bruk av kr 115.000,- finansiert av både private- og kommunale midler i 1983. Området hadde nå fått en brukbar skjermingen, og båtfolket begynte å se konturene av den havna de så lenge hadde snakket om. Det manglet imidlertid fortsatt den siste finis og et brukbart liggeanlegg.

 

Årene 1974 og frem til 1984 viser ingen aktivitet i båtforeninga, uvisst av hvilken grunn og foreninga lå nede. Et nytt møte ble først avholdt i november 1984, etter at moloen hadde blitt påført stormskade året før. Mye av møtet dreide seg naturlig nok, om den forestående reparasjon av ny stormskade på moloen, hvor det var innvilget kr 15.000,- fra Statens Naturskadefond til arbeidene. Leif Jørgensen fikk i oppdrag å reparere moloen. Ny formann i foreninga ble nå Jacob Iversen, som fungerte frem til 1988. Han ble etterfulgt av Johnny Johnsen årene 1991-92, så Arne Sæthre 1992, før Johnny Johnsen på nytt ble valgt for årene 1993- .

 

Hele denne perioden var det lokalt initiativ som lå til grunn for arbeid og fremdrift, dog var mulighetene for arbeidsinnsatts sterkt begrenset økonomisk. Fremdriften med å få til en tilfredsstillende havn, manglet derfor i betydelig grad og det skjedde minimalt anleggsmessig.

 

 

 

Plankrav for utbygging av havner i kommunene ble nå fremsatt av myndighetene, og var blitt en forutsetning for å få innvilging tilskudd fra det offentlige. Kommunestyret behandlet Utarbeidet havneplan for Lurøy ble behandlet i kommunestyret i 1992. Havna på Tonnes kom opp på andre plass når det gjaldt prioritet for molo og mudring. Dette åpnet for et bredere kommunalt engasjement og det offentlig fattet vedtak om hvilke havner som skulle bli tildelt midler og i hvilken rekkefølge.

 

Tross dette skjedde det imidlertid lite i den kommende tiden, og foreninga lå i det store og hele ”brakk” frem til styremøte i september 1997. Det samme møtet la nå ned den ”gamle” båtforeninga. Det ble isteden for opprettet en ”båt- og havneforening” med mandat å fremme den bebudede havneutbygging snarest mulig. Det nye navnet skulle være ”Tonnes havne- og båtforening” og ny formann ble valgt Karl Arntsen. Nå var tiden overmoden for å ta fatt på en utbygging av havna og havneledelsen gikk nå inn i en meget aktiv periode, et arbeid som også gav gode og synlige resultater.

 

Årsmøtet i 1999 tok opp foreningens vedtekter i sammenheng med den forestående utbygging. Foreningens egenandel på inntil kr 400.000,- skulle finansieres ved låneopptak, egnelige flytebrygger skulle kjøpes inn og pris for båtplass i liggeanlegget ble fastsatt. Det skulle tilrettelegges for gjesteplasser innen havneområdet og sløyebenk skulle være tilgjengelig for fiskerne. Det ble vurdert å bruke televerkhuset til klubbhus, men dette gikk en bort fra etter forholdsvis kort betenkningstid. Hele området ble nå planert for nødvendig parkeringsareal og utbyggingsareal for rorbuer i et ikke uvesentlig antall. Båtfolket skulle i tillegg til å betale avgift for båtplassen en disponerte, avlegge en dugnadsinnsats i havna på minimum 5 timer pr. år.

 

Havna som ble påbegynt i 1868, er senere utbedret og litt forlenget, med en fullføring av utbyggingen i løpet av 1999.   En ytterligere utvidelse med 17 nye nr. 1 båtplasser og 15 nye nr. 2 båtplasser ble bestemt på årsmøte i 2006, et arbeid som ble utført samme året. Det samme møte valgte den første havnevert for havna, - Ingolf Aspdal. Her finnes også en egen slipvogn for opptaking og utsetting av båter. Formann i foreningen har vært Jan Brattland siden året 2002.

 

Havna fremstår i dag som en av de mest velregulerte og fineste havnene på Helgeland. Tilbudet preges av god tilrettelegging for brukerne. Det er i dag plass for et betydelig antall båter (132), her er servicebygg – oppført i 2003 - for båtfolket med tilgang til dusj, vaskemaskin, strøm, vann m.m. og ellers et bra antall gjesteplasser. Det er ellers en offentlig allmenningsbrygge for besøkende, en brygge som er ment for korttidsopphold..

 

Hele strandlinjen mot øst i havna er opptatt/utparsellert til sjøtomter med unntak av avtatt tomt for flytebrygge. Det fører vei ned til havna på begge sider, veier som i dag er asfaltert og i bra stand. Begge sider av havneområdet har opparbeidet parkeringsplass av noen størrelse og i tillegg har noen av innbyggerne på Kvarøy oppført garasjer her.   Gjeste-/flytebrygge for bruk av tilreisende og andre, er lagt ut på vedtatt sted i havna, og de som benytter seg av tilbudet kan i tillegg dra nytte av det tilbud som finnes i servicebygget.

 

Det er ingen konkrete planer om ytterligere tilrettelegging av havna for å få til flere båtplasser i indre del av havneområdet. En utvidelse av området vil kunne skje gjennom mudring i indre havneområde, noe som vil gi mange nye båtplasser og tomter for rorbuer.